 |
| Verdens beste turvenn... |
For noen uker siden måtte vi ta den tunge turen til dyrlegen med vår kjære Bonnie. Jeg skriver vår selv om det egentlig strengt tatt var Mommo og Morfar sin hund. Aldri før har noen verken katt eller hund krøpet slik under huden på meg at jeg på sett og vis følte at Bonnie var en del av meg selv. Ubetinget tillit begge veier og en følelse av at vi hørte sammen er det nærmeste jeg kommer å beskrive det. Ord strekker liksom ikke til..
Jeg kom over et dikt noen dager etterpå som gjorde så vondt og lese samtidig som det traff så godt at jeg har ikke klart å lete det frem igjen før nå. Savnet kommer nok til å være der i lang tid,
men man får vel gjøre som "alle" sier; huske de gode minnene...
Hvil i fred kjære Bonnie... Du vil alltid bli savnet..
 |
| Bonnie elsket å få være med og leke i snøen |
 |
| Julegave fikk hun naturligvis på lik linje med oss andre... |
Regnbruebroen
Her på denne siden av himmelen finnes et sted kallet regnbuebroen.
Når et dyr , som har stått et av oss mennesker særlig nært, dør, reiser det til regnbuebroen. Der er det grønne enger og bakker, så våre dyrevenner kan løpe rundt og leke sammen. Der er det masse mat, vann og solskinn, som sørger for at våre venner er glade og har det godt.
Alle dyr, som engang var syke og gamle, får deres styrke tilbake. De som var skadet eller lemlestet blir hele og friske igjen, presis som vi husker dem og minnes dem, som de engang var. Dyrene er glade og tilfreds, utenom for en liten ting, alle som en savner de deres kjære, som engang var dem nær, og som de måtte forlate.
Sammen løper de og leker, men den dag kommer, da en av dem med ett stopper opp og ser utover horisonten. Blikket er klart og oppmerksomt, kroppen begynner å skjelve. Plutselig begynner dyret og løpe bort fra gruppen, det nesten flyr over det grønne gresset så hurtig, som det`s ben kan bære det.
Det har sett deg, og når du og din spesielle venn endelig møtes, omfavner dere hverandre i gledelig gjensyn for dere skal aldri mer skilles. De glade kyss nærmest regner ned over ditt ansikt, dine hender kjærtegner igjen ditt elskede dyr, og du ser enda engang inn i ditt dyrs trofaste øyne. Alt for lenge var det borte fra ditt liv, men aldri et øyeblikk fra ditt hjerte.
Deretter krysser dere regnbuebroen sammen......
(forfatter ukjent)
Her på denne siden av himmelen finnes et sted kallet regnbuebroen.
Når et dyr , som har stått et av oss mennesker særlig nært, dør, reiser det til regnbuebroen. Der er det grønne enger og bakker, så våre dyrevenner kan løpe rundt og leke sammen. Der er det masse mat, vann og solskinn, som sørger for at våre venner er glade og har det godt.
Alle dyr, som engang var syke og gamle, får deres styrke tilbake. De som var skadet eller lemlestet blir hele og friske igjen, presis som vi husker dem og minnes dem, som de engang var. Dyrene er glade og tilfreds, utenom for en liten ting, alle som en savner de deres kjære, som engang var dem nær, og som de måtte forlate.
Sammen løper de og leker, men den dag kommer, da en av dem med ett stopper opp og ser utover horisonten. Blikket er klart og oppmerksomt, kroppen begynner å skjelve. Plutselig begynner dyret og løpe bort fra gruppen, det nesten flyr over det grønne gresset så hurtig, som det`s ben kan bære det.
Det har sett deg, og når du og din spesielle venn endelig møtes, omfavner dere hverandre i gledelig gjensyn for dere skal aldri mer skilles. De glade kyss nærmest regner ned over ditt ansikt, dine hender kjærtegner igjen ditt elskede dyr, og du ser enda engang inn i ditt dyrs trofaste øyne. Alt for lenge var det borte fra ditt liv, men aldri et øyeblikk fra ditt hjerte.
Deretter krysser dere regnbuebroen sammen......
(forfatter ukjent)
 |
| Koser seg i sola med grisen sin |
 |
| Veldig fornøyd med å få være med på tur |
Her finner du et blogginnlegg skrevet av Mommo som forteller en del om historien til Bonnie.
Et nydelig dikt Silje. Savmet av Bonnie kommer til å henge i lenge.
SvarSlett